Siden jeg var bitteliten har storebroren min alltid vært den store helten. Det er syv år mellom oss, og jeg hadde vel som de fleste småsøken en relativt irriterende periode da det morsomste jeg visste var å provosere og tulle. Det skulle spilles smurfehits i bilen (ikke niravana), hotel cæsar skulle på klokken halv åtte HVER dag (ikke fotballkamp) og badet ble okkupert minst en time hver morgen for fiksing før skolen. Nå er vi plutselig blitt voksne begge to, og er blitt like gode venner som søsken. Det er Dag jeg sender melding eller ringer til om det er noe jeg lurer på, eller når jeg er lei meg og ikke vil være alene. Nå skal han i midlertid snart flytte, og jeg blir alene-søsken her i Oslo. I helgen var jeg og M i bursdagsfest for min kjære storebror, og det kommer til å være utrolig rart at det ikke vil være hverdagen lenger. Tiden går så utrolig fort, for min del var det i går vi hadde matchende bolleklipp.